Magnar Åms nyskrevne verk Vil denne augneblinken nokon gong sleppe taket? tar utgangspunkt i PicaDon, den rystende animasjonsdokumentaren av Renzo og Sayoko Kinoshita om atombomben over Hiroshima 6. august 1945. Åm har ønsket å rette fokus mot det verdensomspennende fredsarbeidet, og arbeidet mot atomvåpen, som har vokst frem i kjølvannet av de utslettende hendelsene i Hiroshima og Nagasaki. Verket forener musikere, sangere og dansere fra fire verdenshjørner, bestående av profesjonelle, semiprofesjonelle og amatører. Verket forener også kunstmusikk og folkemusikk på en spennende måte. Åm benytter seg av instrumenter som harpe, akkordeon, klokkespel, oud, basouka, mongolsk tostrengscello, strupesang og theremin. Det tekstlige grunnlaget er Deleatur og Hugge i luft av Jan Erik Vold, fra diktsamlingen Sorgen. Sangen. Veien. Vold resiterer egen tekst, og diktene vil fremføres på like mange språk som det er sangere i forestillingen. Åm utdyper: Dikta set komposisjonen inn i eit allmennmenneskeleg lys, og gjer at verket kan knyte assosiasjonar til nærare traume, både hendingar som har gått inn på oss som samfunn og hendingar som einskilde individ har opplevd. Verket urfremføres i forbindelse med to konferanser om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, arrangert av ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons), samt en utstilling lånt av Fredsmuseet i Hiroshima