…eller “kun” et nytt klaviatur

Klokkespillene har eksistert som automatiske instrumenter siden 1200-tallet, men på begynnelsen av 1500-tallet utviklet man det første klaviatur for manuelt spill. På samme måte som en organist møter spillebordet til et stort orgel, vil et møte med klokkespillets klaviatur fortelle noe om instrumentets kvalitet. I løpet av de siste 20-30 årene har klokkespillklaviaturene vært igjennom en markant utvikling bl.a. i et forsøk på felles standard. Grovt sett har man i dag en europeisk standard, en amerikansk standard og et forsøk på en internasjonal standard.

Klokkespillets størrelse ligger til grunn for valg av klaviatur. Som i Nidarosdomen, har også klokkespillene i Bærum rådhus og Vår Frelsers kirke i Haugesund tre oktaver. Her har man gode erfaringer med en historisk standard fra Schiedam i Nederland. Forholdet mellom tangenter og pedaler gir en god ergonomi og balanse. Dersom man fastholder Nidarosdomens klokkespill som et (kun) tre oktavers instrument, vil jeg anbefale samme klaviatur som i Bærum og Haugesund. Et nytt klaviatur i et restaurert klokkespillrom ville på alle måter gavne kulturen i Trondheim.